Tidskode i kommentarfelt eller i delt regneark? To måter å samle tilbakemelding

To vanlige måter å samle kommentarer på

De fleste team som bestiller eller produserer video havner i en av to løsninger. Enten skriver hver reviewer kommentarer direkte i visningsverktøyet, ved siden av selve filmen, eller så noterer alle tidskode og kommentar i et felles regneark som sendes rundt. Begge fungerer, og begge har tilhengere i samme virksomhet.

Forskjellen ligger ikke i hvor pene løsningene er, men i hva de gjør med arbeidet til den som skal redigere. Redigereren må forstå hva som menes, finne stedet i filmen og vite om kommentaren er et ønske eller en beslutning. I denne artikkelen går jeg gjennom hvordan de to måtene klarer det, og hva jeg anbefaler når vi på kurset går gjennom tidskodet tilbakemelding.

Sammenligningen er praktisk og ikke teknisk. Den handler om rutiner, ikke om at ett bestemt verktøy er bedre enn et annet.

Kommentarer direkte i visningen: styrker

Fordelen med kommentarer i selve visningen er nærheten. Den som ser filmen, stopper, skriver og går videre, og tidskoden settes ofte automatisk. Det gir få feil i selve tidspunktet, og redigereren kan hoppe rett til stedet uten å lete.

Det er også lettere å se hva andre har skrevet mens man ser. Da blir det færre dobbeltkommentarer, og man oppdager raskt når to personer peker på samme bilde med ulike ønsker. For team med korte filmer og få reviewere er dette ofte den raskeste veien gjennom en runde.

Rutinen krever likevel disiplin. Uten en avtale om hvordan kommentarene formuleres, blir feltet fullt av halve setninger som «litt for tregt her» eller «kan vi fikse lyden?», og da har tidskoden hjulpet lite.

• Tidskode settes nært selve bildet
• Alle ser hverandres kommentarer underveis
• Rask runde for korte filmer

Kommentarer direkte i visningen: svakheter

Svakheten er at kommentarene sjelden har en eier og en beslutning. Verktøyet viser hva noen mente, men ikke hvem som avgjorde hva, eller om ønsket ble tatt til følge. Når runden er over, er det vanskelig å vise hva som ble besluttet og hvorfor.

En annen utfordring er at filen kan bytte versjon underveis. Kommentarer som hører til en eldre klipp, ligger igjen og blandes med nye. Den som leser tråden i etterkant, må gjette hvilken versjon hver kommentar gjelder.

I tillegg følger ikke alle reviewere samme vane. Noen skriver i verktøyet, andre sender en e-post med tidskoder i brødteksten. Resultatet er to kilder som redigereren må slå sammen for hånd, og det er da feilene oppstår.

Felles regneark: styrker og svakheter

Et regneark gir struktur. Du kan lage kolonner for tidskode, kommentar, eier, beslutning og status, og hver rad blir en liten sak som kan lukkes. Det gjør det enkelt å se hva som gjenstår før neste versjon, og hvem som har ansvar for hva.

Prisen er friksjon. Reviewer må se filmen i ett vindu og skrive i et annet, og tidskoden må skrives inn for hånd. Det gir innimellom avvik på noen sekunder, og lange filmer gir lange ark som få orker å lese helt.

Regnearket passer best når mange personer skal komme med innspill, og når noen må avgjøre mellom motstridende ønsker. Det passer dårligere som første notatblokk mens man ser filmen for første gang.

• Egne kolonner for eier, beslutning og status
• Full oversikt over åpne punkter
• Mer arbeid for den som kommenterer

Anbefalingen: bruk begge, i hver sin rolle

Min anbefaling er å ikke velge én av dem. La reviewerne skrive de første kommentarene der de ser filmen, med tidskode og én konkret setning per punkt. Det er den raskeste måten å få innspillene ut av hodet på.

Når kommentarene er samlet, flytter en person med ansvar for runden dem inn i et felles ark. Der blir hvert punkt gitt en eier, en beslutning og en status. Motstridende ønsker løses her, og redigereren får én liste å jobbe etter.

Dette krever en fast koordinator per runde, og det er nettopp den rollen mange mangler. Med den på plass blir regnearket kortere enn man frykter, fordi dubletter og uklare punkter er silt ut før redigereren ser dem.

Slik kommer du i gang denne høsten

Begynn med ett prosjekt, ikke hele porteføljen. Velg en film som skal gjennom to runder, og avtal på forhånd hvem som kommenterer, hvem som samler og hvem som avgjør. Skriv det ned på en halv side og del det med alle.

Be reviewerne bruke samme oppsett i hver kommentar: tidskode, hva som er observert og hva som ønskes. «Ved 01:12 hopper lyden; ønsker jevnere nivå» er et bedre utgangspunkt enn «lyden er rar». Redigereren kan handle på det første uten å spørre tilbake.

Etter runden kan dere se på hvor mange punkter som måtte avklares i ettertid. Tallet gir et ærlig bilde av hvor godt oppsettet fungerte, og er det beste grunnlaget for å justere rutinen før neste prosjekt.

• Ett prosjekt som pilot
• Samme oppsett i alle kommentarer
• Evaluer hva som måtte avklares i ettertid

Kommentarer i visningen er raske, og regnearket gir oversikt. Det du får ut av dem, avhenger av at noen eier rutinen. Bruk visningen til å fange innspill mens filmen spilles, og regnearket til å avgjøre og følge opp. Da får redigereren færre spørsmål, og dere kan i ettertid vise hva som ble bestemt i hver runde.